ISO 16890: test og klassifisering av ventilasjonsfilter

Standarden for test- og klassifisering av ventilasjonsfilter,  ISO 16890:2016, har erstattet den gamle EN779-standarden. Dette er det viktigste du må vite om ISO 16890.

Den viktigste endringen i forhold til EN779, er at alle gamle filterklasser, tidligere kjent som G1 – G4, M5 og M6, og F7 – F9, nå blir erstattet med helt nye klasser.

 

Dette er de nye filterklassene

De nye filterklassene er basert på filtreringsevnen for svevestøv. Ventilasjonsfilter blir nå plassert i ulike PM-klasser, avhengig av hvor mye av en bestemt partikkelstørrelse filteret greier å stoppe.

PM står for «particulate matter» (svevestøv), og tallet etter ”PM” angir størrelsen på partiklene målt i μm. (1/1000 mm).

Dette er partikkelstørrelsene som den nye standarden tar utgangspunkt i:

  • PM1
  • PM2,5
  • PM10

PM1 er alle partikler opp til og med 1 μm (alt fra virus og nanopartikler til bileksos).

PM2,5 er partikler som er større enn 1 μm og opp til og med 2,5 μm (for eksempel bakterier, soppsporer og pollen).

PM10 er partikler større enn 2,5 μm opp til og med 10 μm (for eksempel strøsand og partikler fra asfaltslitasje).

Klassifiseringen av et ventilasjonsfilter er basert på filtreringsegenskapen i forhold til de tre PM-klassene.

Et filter som stopper 55 % av alle partikler i partikkelklasse PM2,5, vil for eksempel havne i filterklasse ISO PM2,5 og bli betegnet ePM2,5 55 %.

Minstekravet for å bli listet i en bestemt klasse, er at filteret oppnår minimum 50 % utskillingsgrad.

I klartekst betyr dette at filteret må stoppe minst halvparten av en definert partikkelstørrelse for å kunne klassifiseres i henhold til den nye standarden.

Dersom filteret ikke oppnår 50 % utskilling av PM10-partikler, blir filteret benevnet som ISO Grov.

GruppenavnKrav
ePM1 (min)
Krav
ePM2,5 (min)
Krav
ePM10
Klassifisering
ISO Grov≥ 50 %Vektutskilling
ISO PM10≥ 50 %ePM10
ISO PM2,5≥ 50 %ePM2,5
ISO PM1≥ 50 %ePM1

 

Velg alltid PM1-filter til inneluft

De beste ventilasjonsfiltrene blir liggende i filterklasse ISO PM1. Og jo høyere prosentverdi som oppgis etter PM-verdien, jo bedre filtreringsevne har filteret.

Du bør altså alltid kreve et PM1-filter når du skal filtrere luft som mennesker skal puste inn.

De fleste partikler vi har i uteluft er veldig små, og det er også disse som er de mest skadelige for helsen vår.

Det bør derfor alltid brukes PM1 filter på tilluft til ventilasjon hvor mennesker skal oppholde seg.

 

Hva skjer med de gamle filterklassene?

EN779-standarden er gyldig fram til juli 2018. Deretter blir den trukket tilbake. Du kan derfor fortsette å forholde deg til for eksempel F7-filter fram til da.

Likevel: det er såpass store forskjeller på de to standardene, at du like godt kan tilpasse deg med en gang. Det er for eksempel ikke mulig å bruke noen absolutt overgangstabell som sier noe om i hvilken ISO-klasse et gammelt F7-filter vil havne i.

Som en følge av den nye test- og klassifiseringsstandarden blir også standarden for beregning av energiforbruk for et ventilasjonsfilter, Eurovent 4/21, oppdatert.

Nye grenseverdier blir fastsatt, og alle Eurovent-sertifiserte filter skal oppgi klassifisering i henhold til ISO 16890 og energiforbruk etter Eurovent 4/21.

 

Hva blir et F7-filter?

På grunn av de store forskjellene på de to standardene, er det ikke mulig å sette opp en absolutt overgangstabell fra EN 779 til ISO 16890. Imidlertid kan vi antyde hvor de forskjellige filterklassene kan havne:

EN779ISO ePM1ISO ePM2,5ISO ePM10ISO Grov
G3/G480 - 90 %
M5> 50 %
M650 - 60 %> 60 %
F750 - 65 %65 - 80 %> 85 %
F865 - 75 %> 75 %> 90 %
F9> 75 %> 95 %> 95 %

Det understrekes at dette foreløpig er antakelser, og at enkelte filter kan havne lavere enn antatt. Interfils F7-materiale av glassfiber er testet, og er et ePM1 65 %-filter.

 

Hvordan blir et filter testet etter ISO 16890?

I den gamle standarden, EN779:2012, ble filter testet på trykkfall og utskillingsgrad på de forskjellige partikkelstørrelsene. Dette skal også gjøres i den nye standarden.

Det skal derimot benyttes et finere teststøv enn i dag. Støvlagringen blir derfor annerledes.

Utladningstest skal fortsatt gjøres, men nå på hele filterelementet med isopropanol-damp i et lukket kammer. Deretter testes filteret på utskillingsgrad igjen. Utskillingsgraden, ePM-verdien er gjennomsnittet av disse to verdiene.

Er du interessert i inneklima? Meld deg på nyhetsbrevet vårt!

JA TAKK,
jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Interfil