Dette må du vite om den nye standarden for ventilasjonsfilter

ISO 16890:2016 erstatter EN779:2012

Dette må du vite om den nye standarden for ventilasjonsfilter

Den nye test- og klassifiseringsstandarden for ventilasjonsfilter betyr store endringer for alle som jobber med filter. Dette er det viktigste du må vite om den nye standarden.

 

Den viktigste endringen er at alle gamle filterklasser fra EN779:2012 nå blir erstattet med helt nye klasser. Du kan altså glemme alt du har lært om F7, F8 og alle de andre filterklassene fra den gamle standarden.

 

Ut med F7 – inn med PM

De nye filterklassene er basert på hvor mye svevestøv et filter greier å stoppe. Ventilasjonsfilter blir nå plassert i ulike PM-klasser, avhengig av hvor stor andel av en bestemt partikkelstørrelse filteret filtrerer bort.

PM står for «particulate matter» (svevestøv), og tallet etter ”PM” angir størrelsen på partiklene målt i μm (en tusendels millimeter).

PM er allerede er et godt innarbeidet begrep når vi snakker om luftforurensning. De nye filterklassene bør derfor bli lettere å relatere seg til enn de noe mer svevende begrepene fra EN779.

Dette er partikkelstørrelsene som den nye standarden tar utgangspunkt i:

  • PM1
  • PM2,5
  • PM10

PM1 er alle partikler opp til og med 1 μm (alt fra virus og nanopartikler til bileksos).

PM2,5 er partikler som er større enn 1 μm og opp til og med 2,5 μm (for eksempel bakterier, soppsporer og pollen).

PM10 er partikler større enn 2,5 μm opp til og med 10 μm (for eksempel strøsand og partikler fra asfaltslitasje).

Klassifiseringen av et ventilasjonsfilter er basert på filtreringsegenskapen i forhold til de tre PM-klassene.

Et filter som stopper 55 % av alle partikler i partikkelklasse PM2,5, vil for eksempel havne i filterklasse ISO PM2,5 og bli betegnet ePM2,5 55 %.

Minstekravet for å komme i en bestemt filterklasse, er at filteret oppnår minimum 50 % utskillingsgrad.

I klartekst betyr dette at filteret må stoppe minst halvparten av en definert partikkelstørrelse for å kunne klassifiseres i henhold til den nye standarden.

Dersom filteret ikke oppnår 50 % utskilling av PM10-partikler, blir filteret benevnet som ISO Grov.

 

Dette filteret bør du velge til inneluft

De beste ventilasjonsfiltrene blir liggende i filterklasse ISO PM1. Og jo høyere prosentverdi som oppgis etter PM-verdien, jo bedre filtreringsevne har filteret.

Du bør derfor alltid kreve et PM1-filter når du skal filtrere luft som mennesker skal puste inn.

De fleste partikler vi har i uteluft er veldig små, og det er også disse som er de mest skadelige for helsen vår.

Det bør derfor alltid brukes PM1 filter på tilluft til ventilasjon hvor mennesker skal oppholde seg.

 

Les også: Fakta om ISO 16890:2016 og overgangstabeller fra gammel til ny standard>>

 

Hva skjer med de gamle filterklassene?

EN779-standarden er gyldig fram til juli 2018. Deretter blir den trukket tilbake. Du kan derfor fortsette å forholde deg til for eksempel F7-filter fram til da.

Likevel: det er såpass store forskjeller på de to standardene, at du like godt kan tilpasse deg med en gang. Det er for eksempel ikke mulig å bruke noen absolutt overgangstabell som sier noe om i hvilken ISO-klasse et gammelt F7-filter vil havne i.

Som en følge av den nye test- og klassifiseringsstandarden blir også standarden for beregning av energiforbruk for et ventilasjonsfilter, Eurovent 4/21, oppdatert.

Nye grenseverdier blir fastsatt, og alle Eurovent-sertifiserte filter skal oppgi klassifisering i henhold til ISO 16890 og energiforbruk etter Eurovent 4/21.

 

 

Har du spørsmål om den nye standarden? Ta kontakt med oss >>

Det er ingen som har kommentert ennå, men du kan bli den første.



Comments are closed.