Oppdatering 1. august 2018: Denne standarden er ikke gyldig lenger, og er erstattet med ISO16890:2016.

Den europeiske standarden for klassifisering av filter ble revidert i 2012. Standarden, som nå går under betegnelsen EN779:2012, skjerper kravene til ventilasjonsfilter og tvinger de mest useriøse aktørene til å skjerpe seg.

Til tross for skjerpede krav: det er fremdeles stor kvalitetsforskjell på det som ved første øyekast kan seg ut som helt like filtre.

De viktigste endringene i EN779:2012, er innføringen av krav om minimumsutskilling (hvor stor andel av en bestemt partikkelstørrelse et filter skal stoppe) for finfilter, i tillegg til at det er partikkelutskillingen etter utladning som blir bestemmende for hvilken filterklasse filteret ender opp i.

Antall finfilterklasser er også redusert. Filterklasse F5 og F6 er nedgradert til en ny mellomklasse for å tydeliggjøre at disse filtrene normalt ikke er bra nok for å sikre god kvalitet på innelufta.

Minimumskrav

Endringene er en viktig forbedring i forhold til den gamle standarden, og en ørliten seier for inneklimaet.

Mange filtre med syntetisk medie har en høy startutskilling på grunn av elektrostatisk lading. Etter hvert som denne effekten forsvinner under bruk, så faller også filterets evne til å stoppe de minste og mest helseskadelige partiklene dramatisk.

I den gamle utgaven av EN779 var det ingen krav til minimumsutskilling, og det var ikke uvanlig at minimumsutskillingen for et F7 syntetfilter lå helt ned mot 10 %.

For filterklasse F7 er minimumskravet nå at et filter skal stoppe minimum 35 % av alle 0,4 µm partikler. Dette vil først og fremst tvinge de mest useriøse aktørene, som tidligere har operert med katastrofalt dårlige produkter, bort fra markedet.

Med krav om både minimums- og gjennomsnittsutskilling er det nå enklere enn noen gang å velge et produkt som faktisk holder mål gjennom hele levetiden – vel og merke dersom en passer på å be om filter som er i henhold til EN779:2012 – ikke gamle utgaver av standarden.

Store forskjeller

Selv om kravene til finfilter er betydelig skjerpet i EN779:2012, er det fremdeles langt opp og fram til de aller beste ventilasjonsfiltrene som de mest seriøse filterprodusentene leverer. For imens den oppgraderte EN779-standarden har bare 35 % som minimumskrav for et F7-filter, så stiller Sveriges Tekniska Forskningsinsitutet (SP) 50 % som minimumskrav.

Enkelte ønsker også å strekke seg enda lenger enn dette. Interfil mener at et perfekt F7-filter bør stoppe minimum 55 % av alle 0,4 µm partikler.

Grunnen til det er enkel. Det er denne partikkelstørrelsen som utgjør størst helserisiko. Det finnes ingen gode grunner til å velge et filter som stopper 35-40 % mindre av de minste og mest helseskadelige partiklene enn det et godt ventilasjonsfilter gjør.

Still krav

Det er med andre ord fremdeles store forskjeller på de beste og de dårligste ventilasjonsfiltrene. Dermed blir det også fremdeles opp til brukeren selv, innkjøpere, byggeiere og konsulenter å sørge for at kvaliteten på innelufta er best mulig. For å være sikker på dette; krev P-merkede ventilasjonsfiltre!